Vaktmesteren som elsker mennesker
På Ringerike folkehøgskole er ikke vaktmesteren bare en som fikser det som ikke virker. For mange elever er Tom Ernestus en viktig del av skolemiljøet – en voksen som ser dem og tar seg tid til en prat.
Tom begynte på skolen nesten ved en tilfeldighet. Etter to år sykemeldt etter en yrkesskade oppsøkte han NAV for å finne noe å gjøre. Kort tid senere fikk han praksisplass på Ringerike folkehøgskole. Da en av vaktmestrene sluttet, søkte han på stillingen – og fikk den.
– Nå blir jeg her til de kaster meg ut, sier han med et smil.
Gjennom mer enn ti år på skolen har Tom blitt en viktig del av miljøet. Han bor på skolens område, deltar i tilsyn og møter elevene både i arbeidshverdagen og i internatlivet etter skoletid.
Ser de som faller litt utenfor Tom har et særlig blikk for elever som ikke alltid finner seg til rette med en gang.
– De ressurssterke klarer seg ofte fint selv. Jeg trekkes gjerne mot de som står litt utenfor, sier han.
Felles interesser kan være film, dataspill eller bare en samtale. For Tom handler mye av jobben om nettopp det: å se enkeltmennesket.
– Mennesker er gøy – ingen er like. Jeg har aldri hatt en arbeidsplass hvor jeg har gledet meg til hver ny dag.
Ved siden av de tekniske oppgavene er han også involvert i aktiviteter på skolen, blant annet scenografi til teaterlinjen og reiser med linjen Global solidaritet.
– Jeg har funnet perlejobben, sier han.
Les hele artikkelen i magasinet Folkehøgskolen nr. 3/2016:
https://www.frilyntfolkehogskole.no/app/uploads/2018/02/Folkehøgskolen_3_16_web-1.pdf











