De sceniske fagene har alltid stått sterkt på skolen, men det var først da skolen valgte å satse på egen musikk- og teater linje at det tok av.

«Da jeg begynte som musikklærer krysset elevene av på om de ville ha musikk eller teater som hovedfag på linjen,» forteller Bror Andersen som var lærer på linjen 1999-2014. «Da var det 15 elever som ville ha teater og tre som ville ha musikk, men vi hadde storband som valgfag og involverte dem i forestillingen «De skyter jo hester». Det er en forestilling fra 1930-tallet da det ble arrangerte maratondansekonkurranser som var en desperat kamp om penger under depresjonen i USA. I tillegg til storbandet var elever fra de andre linjene involvert som statister og dansere. Vi hadde dansekurs i lindy hop og stepping. Det var så vidt plass til publikum i Storsalen under forestillingen. Og det morsomme er at da en av elevene noen år senere giftet seg var flere av medelevene gjester og danset lindy hop.»

Skjæringspunkt

«Musikal er jo i skjæringspunktet mellom teater og musikk. Da elevtallet sank på den rene musikkdelen av faget, bestemte vi oss for å satse på musikal. Det var tydelig at elevene som søkte til linjen ville jobbe mer med sang, dans og teater,» fortsetter Bror. Marie kom inn i 2002 og da ble linjen en ren musikallinje. Marie kjente skolen godt som elev på teaterlinjen 1988-89. Da spilte hun Dorothy i «Trollmannen fra OZ». Året etter var hun miljøarbeider da «Ungen» ble satt opp.

Matsalen brukt til kostymeskift

«I begynnelsen spilte vi i Storsalen og rigget til på tvers slik at publikum satt langs vinduene mot hagen og så mot den andre langsiden. Da kunne vi bruke vindeltrappen opp fra matsalen bak scenen og dørene ut mot gangen til sceneskift og ut-og inngang. Det var litt av en logistikk fordi vi brukte den bakerste delen av matsal som sminke- og kostymerom. Og matsalen skulle jo brukes til helt andre ting egentlig. Vet ikke om vi takket kjøkkenpersonalet nok for at de var så fleksible – selv om vi visste at de ikke likte det spesielt godt,» smiler Marie. «Det ga oss mye større scenerom å spille mot veggen enn å bruke selve scenen. Vi rigget til med scenetepper på skinner i taket og brukte plattinger for å lage flere etasjer for publikum. Det var en skikkelig dugnadsjobb å få alt på plass, men det ga elevene et veldig eierforhold til forestillingen. I tillegg lagde vi kostymer og scenografi. Noen 8-16 jobb var det ikke - hverken for lærerne eller elevene.»

Skolens profil

Det var og er viktig for skolen å være synlige i lokalmiljøet. Derfor dro elevene på turné til

lokale barneskoler med barneteater høsten 1999. «Da jeg begynte i 2002 snudde vi på flisa og inviterte skolene til oss. Da kunne vi virkelig satse på barneforestillingene. Hvert år hadde vi ca 1000 unger fra siste årstrinn i barnehagen til annen klasse på barneskolen innom i Den kulturelle skolesekken. Den uken forestillingen varte, var det liv på skolen!» forteller Marie.

Gymsalen

«Linjen var veldig populær, skolen tok opp flere elever og vi trengte mer plass,» fortsetter Marie. «Gymsalen ble vår neste teatersal. Scenen var under galleriet, på galleriet og utover i salen. Det ga oss mer spillerom, mer plass til kostymeskift i garderobene bak gymsalen og det var plass til flere publikummere. Men det ble også mer rigging, snekring og sying. I perioder hadde døgnet overhodet ikke nok timer! Men vi kom alltid i mål. Dette var bare mulig fordi idrettsklassen lot oss slippe til og flyttet sin undervisning ut av gymsal.»

Ny teatersal!

I 2014 åpnet det nye teaterbygget. Det var en stor scene med siderom, syrom, snekkerverksted, øvingsrom, sminkerom, toaletter og en ordentlig teatersal med permanent lys- og lydrigg, teleskoprigg med stoler som kunne forsvinne inn i veggen og gi større gulvplass. Kort sagt – skolen fikk den mest moderne teatersal i hele folkehøgskolelandskapet. «Det var en drøm som ble virkelig,» forteller Marie. «Samtidig savnet jeg litt fellesskapet som ble skapt når vi sjauet som mest i de litt mer kummerlige sceneløsningene. Men de elevene som kom rett til den nye teatersalen vil nok mene at det var mer enn nok sjauing der!»

Musikaler trenger musikk

I begynnelsen var det elever som valgte musikk i stedet for teater. Sammen med elever fra storbandet og elever på utlån fra de andre linjene, stilte skolen med eget band. Etter hvert hentet Bror inn lokale musiker og til slutt var det et orkester med leide musiker. «Mens vi enda brukte elevene, var det litt av en logistikk. Noen av elevene ville også stå på scenen, så de løp mellom scenen og orkester og fikk det beste av begge verdener,» forteller Marie. «Det ble uten tvil enklere da vi begynte med sing back. Da kunne øve med riktig lyd både på dans og musikal. Men vi mistet den levende musikken.»

Glede

«Glede! Det er den beste beskrivelsen jeg har på mitt år på Musikk & Teater 2004-05,» forteller Gøril Fauske. «Jeg var bare så overlykkelig over å skulle drive med det jeg ønsket aller mest – å få stå på en scene. Jeg var egentlig mer enn nok fornøyd med å spille grantre nummer fire fra høyre, bare jeg fikk drive med sminke og kostymer og være på scenen. Heldigvis hadde jeg lærere som så at jeg kunne gjøre mer enn det. Så da vi satte opp «Fame» ble jeg litt mer synlig. Jeg hadde det beste året av mitt liv på skolen. En ting var linjen, men vi hadde et utrolig fint sosialt år og gjorde så mye sammen! Det er folkehøgskole for meg.»

Hjelp

Gøril overtok stafettpinnen fra Marie som lærer på linjen i 2018. «Hjelp! var følelsen da jeg begynte som lærer. Jeg var ganske overveldet over å skulle videreføre arven etter Marie. Men jeg var utrolig heldig med kullet som minnet meg veldig mye om mitt eget kull. Det var så mye energi og elevene fant på mye sammen. Vi satte opp «Rent» som er krevende, men elevene leverte så til de grader. Det var en pangstart!»

Juleteater og magi

«Musikallinjen er ganske lik modellen som Marie og Bror skapte, men i fjor gikk vi tilbake til en hel juleforestilling. Vi tok utgangspunkt i «Nøtteknekkeren», et eventyr fra 1816, skrevet av E.T.A. Hoffman. Eventyret inspirerte Peter Tsjaikovsky til å komponere musikken til balletten. Vi bruker musikk som ungene kjenner, men med tekst som passer til stykket. Det var en kjempesuksess fordi vi kunne spille på julen og magi. Planen er å lage tre versjoner av stykket som kan rullere. Da blir det tradisjon å se «Nøtteknekkeren» på folkehøgskolen. Det blir gjenkjennelse, men også nye overraskelser. Og så må vi følge med i hva som rører seg på musikkfronten for ungene, slik at de kjenner seg igjen.»

«Det helt spesielle med barneforestillingene er at elevene får møte publikum etter forestillingen. De ser at forestillingen de har skapt, fascinerer og engasjerer. For mange av ungene er dette det første møte med ordentlig teater. Vi inviterer ungdomsskoleelever til vårforestillingen og noen av den forteller at de husker barneforestillingen da de var her første gang. Vi er en del av barndommen deres! Målet er at våre forestillinger skal skape teaterglede slik at publikum vil se mer!

‍

Faktaboks over musikaler‍

02-03 Jesus Christ Superstar

03-04 West Side Story

04-05 Fame

05-06 Rent

06-07 Frendelaus

07-08 Hair

08-09 Ungen

09-10 Oliver!

10-11 Rent

11-12 Cats

12-13 Annie

13-14 Hairspray

14-15 Spelemann på taket

15-16 Thoroghly Modern Millie

16-17 Legally Blond

17-18 Fame

18-19 Rent

19-20 Grease (ble avlyst pga covid)

20-21 Legally Blond

21-22 Shrek

22-23 Back to the 80’s

23-24 Sister Act

24-25 Broadway Hønefoss edition

‍

Faktaboks over barneforestillinger

02-03 Jungelboken

03-04 Løvenes Konge

04-05 Kardermomme by

05-06 Reisen til julestjernen

06-07 Alladin

07-08 Hakkebakkeskogen

08-09 Trollmannen fra Oz

09-10 Jungelboken

10-11 Kardemomme By

11-12 Sirkus Mikkelikski

12-13 Disney Mix

13-14 Disney Mix

14-15 Peter Pan

15-16 Aristokatten

16-17 Disney Mix

17-18 Disney Mix

18-19 Disney Mix

19-20 Disney Mix

20-21 Disney Mix

21-22 Disney Mix

22-23 Disney Mix

23-24 Disney Mix

24-25 Klara og Nøtteknekkeren

‍

Kort historie:

Teater valgfag eksisterte fra 50-tallet.

I 1985 ble Paul Åge Johannessen ansatt som musikklærer. Han utviklet det som etter hvert ble Musikk og teaterlinjen. Men Paul Åge ble bare på skolen i to år, før Det Norske Teatret kapret ham til rollen som Javert i Les Miserables i 1987.

Deretter kom Olav Næss og Liv Astrid Hoff inn, som sammen med musikklærer John Neufeldt, utviklet linjen videre.

Bror Andersen kom som musikklærer i 1999.

Eirik Kiil Saga overtok musikkdelen av linjen i 2014, og fikk akkompagnement av Kjetil Hallre i 2017. Sammen utviklet de linjen Utøvende Musikk som startet opp i 2018. Deretter var det noen korte ansettelser på teatersiden til Marie Gåsvik overtok som teaterlærer i 2002.

I 2014 overtok Gøril Fauske stafettpinnen etter Marie på Musikal, etter hvert sammen med Margareth Wiik Fosmo, med flere.