«Hæ, skal vi ikke ha det gøy?» var reaksjonen fra en av elevene da lærerne presenterte Stand Up & Revy linjen første skoledag.

Lærer Ole Christian Øen ler hjertelig av minnet. «Klart vi skulle ha det gøy, men humor er et fag som må læres og tas på alvor som alle andre fag.» Sammen med Bror Andersen, lærer på Musikk & Teater og primus motor i Hønefoss- revyen og lærer Benedicte Hambro, la de tre planene for linjen. Siden starten i 2009 har mange elever har vært med på å forme humorscenen i Norge.

Et fag som må læres

«Timing, slap stick, kroppsspråk, tekstinnstudering og ikke minst tekstskriving, er ikke lært i en håndvending. Heldigvis er det er mye latter i den prosessen,» fortsetter Ole Christian. «Vi ønsket å gi elevene utfordringer og å la dem bli kjent med så mange sider av faget som mulig både på og bak scenen.»

Gjesteforelesere med bred erfaring

«Stand Up var i tiden, og russerevyene tok mer og mer plass,» forteller lærer Bror Andersen. «Vi var allerede en skole med et populært musikaltilbud, så hvorfor ikke utvide scenefaget? Vi var i ferd med å få to scener på skolen også. Det viste seg at det var riktig tidspunkt å satse. Elevene strømmet til – både de som drømte om å leve av humor og de som bare ville ha det gøy et år.» Bror hadde jobbet med revy i mange år og gjort Hønefossrevyen til et begrep langt utenfor Ringerikes grenser. Med hans og Ole Christians kontakter fra revy, scene og stand up fikk skolen gode og kjente gjesteforelesere som delte av sin erfaring og kunnskap. Sammen med Benedictes brede kontaktnett innen fortellerfaget, ble elevene kjent med nye og utfordrende fagfelt.

Stor frihet

«Noe av det jeg husker aller best, var friheten vi fikk og muligheten til å prøve så mye forskjellig,» forteller Christan Mikkelsen som var elev det første året og som la grunnlaget for sin karriere innen underholdning. «Og den fantastiske følelsen når vi naila det og fikk glansnumre som skapte jubel. Året på Ringerike var uten tvil et springbrett for meg. Jeg hadde lyst på å drive med humor og hadde spilt revy på videregående. Men det er jo et stykke derfra til å leve av humor. Erfaringen fra et helt år med humor ga meg troen på at det var mulig.»

En gjeng med individualister

«Vi erfarte raskt at elevene på linjen var en gjeng med individualister. For å få dem til å trekke i lag, satte vi opp farser. Skikkelig tøys og tull med forviklinger og slapstick. Da

måtte elevene lære og tolke en tekst som andre hadde skrevet. I tillegg de ble avhengig av hverandre for å få forestillingen til å fungere,» forteller Ole Christian.

«Vi alternerte mellom «Some like it hot», opprinnelig en film fra 50-tallet om gangstere, helter og et dameorkester. Knut Nærums «Mord over en lav sko» bød virkelig på forviklinger både fysisk verbalt og «Den spanske flue» som er kjent fra TV i julen. De to første farsene var ukjente for elevene, mens den siste var mer kjent fra barndommen. Det var like utfordrende å ikke kjenne stykkene som å skulle gjøre fluen til vår egen farse uten å tenke for mye på TV-forestillingen.»

«Ved å alternere hadde vi kulissene på plass og det meste av kostymene. Utrolig praktisk,» sier Ole Christian.

Muntlig fortelling

Muntlig fortelling er en formidlingsform som også tar utgangspunkt i en tekst som skal formidles og som skal fenge, men møtet med publikum er helt annerledes enn på en scene. Dessuten fortalte elevene for barn som er veldig umiddelbare i sin reaksjon. Elevene måtte lære å håndtere innspill og kommentarer.

I motsetning til en farsetekst der elevene faktisk skal lære en tekst utenat, må elevene i denne formen for formidling lære seg innholdet og gangen historien og så bruke sine egne ord for å fortelle den. For mange elever var det en stor utfordring å skulle stole på sine egne ord.

«Det var overraskende gøy å fortelle eventyr for barn, selv om vi i utgangspunktet ikke helt skjønte hvorfor vi skulle drive med det. Vi ville jo drive med egne tekster og ideer,» forteller Christian.

Humorens historie

En annen utfordring var årgangsrevyen. Skolen har i mange år invitert de eldste i kommunen til seniorfest og årgangsrevy. Da underholder elevene med gamle revynumre og annen humor fra de siste ti-årene. Elevene får innblikk i hvordan humor har forandret seg gjennom de siste 70-80 årene. Hver generasjon har sin humor og det meste er gjort før, men i en litt annen form. Det er alltid morsomt å se hvordan elevene sliter med å se humoren i sketsjene de skal jobbe med og hvor gøy de synes det er når publikum gapskratter av de gamle sketsjene.

«Jeg hadde kontor mot rommet elevene øvde på tekstene til årgangsrevyen og passe på å ha døren åpen. Det var like hysterisk morsomt for meg hver gang de øvde på KLMs ordspill,» forteller Benedicte. «Elevene var ikke vant til å leke med ord på den måten og skjønte ikke vitsen. De var like overrasket hvert år over at jeg lo så hjertelig.»

Stand Up

«Stand up er en krevende form for humor. Man skal ha levd litt for å kunne bruke seg selv som utgangspunkt for teksten og ikke ta seg selv for høytidelig. I tillegg kommer aspektet

at man ikke har en rolle å skjule seg bak, som gjør utfordringen enda større. Tre minutter på scenen er krevende for en nybegynner. Men et sted skal man jo begynne, og dette er også et fag som kan læres,» sier Ole Christian.

«Jeg husker veldig godt Christians Stand Up med foreldrene i salen. De fikk gjennomgå. Det aner meg at mor og far Mikkelsen ikke var forberedt helt på sønnens beskrivelse av barndommen. Men de var kanskje allerede da kjent med stilen hans.»

«De tok det overraskende pent,» forteller Christian med et smil.

Bære stoler og sjekke lys

«Vi ønsket at elevene skulle kjenne på kroppen hvordan det er å være på turné og å ha oppdragsgivere de ikke kjente. Det ble alt for lett å bare spille for medelevene som er verdens beste og mest imøtekommende publikum,» sier Ole Christian. «Det er mye sjauing på en turné, teknikken skal helst fungere feilfritt og alle må være skjerpet under forestillingen. Overnattingsmulighetene var kanskje ikke best mulige, men «the show must go on» uansett form og nattesøvn.»

«Turnéene var et kapittel for seg,» forteller Christian. «En ting var alle de rare stedene vi fikk tildelt som scene på de forskjellige folkehøgskolene, men enda mer spennende var det å møte publikum. Hver skole sin atmosfære, og den kunne være ganske langt unna det vi var vant til på Ringerike.»

Ole Christian var med på turneene og husker et klasserom der skrivebordslamper var festet til pulter som lyskastere. «Og på en skole så alle elevene ut som om de var death metal – mørke og dystre – og satt med nesene i mobilene sine. Latteren satt ikke akkurat løst der, nei. Men vi lo godt av opplevelsene i turnébussen. Elevene våre fikk virkelig brynt seg.»

Oppdrag for ukjente

Ofte må komikere ta jobber som er langt fra deres vanlige arena. Det første året fikk elevene 24 timer på seg til å lage en liten revy som kick off for å åpne stolheisen på et skisenter på Geilo. «Det var jo galskap å si ja til det, men elevene kjente ingen frykt,» forteller Ole Christian. «Det ble revy og stor suksess, og Christian Mikkelsen glemte dressen sin på togstasjonen på Geilo i all gleden over at det hadde gått så bra. Stor ståhei like før jul, men togpersonalet ordnet opp og dressen reiste alene til Hønefoss med neste tog.»

Fantastisk mulighet

«Det var utrolig gøy å få muligheten til å jobbe med linjen,» sier Ole Christian. «Tusen takk til skolens styre og ledelse som virkelig ga oss stort spillerom og trodde på oss. Vi fikk til det vi ønsket: å skape et rom for nye humorstemmer. Men kanskje minst like viktig: mange av elevene våre dro hjem og startet revy og stand up scener på hjemstedet og ble aktive i humorscenen på studiestedene sine. Mange elever endte opp på tekstlinjen på det som nå er Westerdahls Oslo School of Arts, Communication and Technology.»

«I Oslo ble det konkurranse mellom de mange russerevyene som ble satt opp hvert år. Flere av våre elever hadde regi og skrev tekster. De var med i konkurransen om beste nummer og beste revy. Stor var jubelen når det faktisk vant!»

«Stand Up og Revy linjen har vært med å utvikle humorscenen og skapt mange navn i den nye humorgenerasjonen på scenen, TV, radio og podcast. Mange jobber innen produksjon og tektskriving. Ringerike folkehøgskoles humorlinje ble det vi håpet,» avslutter Ole Christian.

‍

Hvert tiår har sin humorsjanger kort skissert.

Det er her elevene henter tekstene til årgangsrevyen:

50-tallet: Leif Juster, Einar Rose, Arve Opsahl og Kari Diesen. Folkelig stil, underholdning for det brede publikum. Varsom med politikk og tabubelagte emner.

60-tallet: Rolf Wesenlund, Harald Heide Steen jr (Wesensteen), Kirsti Sparbo, Elsa Lystad, Gunnar Haugan. Tøffere, tabuoverskridende, improvisert, lek med ord, satirisk og politisk. Rettet mer mot et ungdommelig publikum, inspirert av engelsk humor.

70-tallet: Jon Skolmen, Trond Kirkvaag, Knut Lystad, Lars Mjøen (KLM), Jahn Teigen, Herodes Falsk, Tom Mathisen (Prima Vera) , Dizzie Tunes og Grete Kausland, Ole Paus, Øystein Sunde, Trond Viggo Torgersen, Wesensteen. Samfunnsatire skjult i slapstick og musikalsk raffinert humor, absurd, NRK produserte humorprogram.

80-tallet: Øyvind Blunck, Hege Schøyen, Otto Jespersen, Tramteateret, Hallo i uken, KLM og Wesensteen. Tradisjonelle revyinnslag, satire, provoserende, ordspill, slapstick.

90-tallet: Kari Slaatsveen, Barbara Jahn (Irma 1000), Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Atle Antonsene (Lille Lørdag), Stine Buer, Pernille Sørensen, Kristin Skogheim (Melonas). Kvinnene inntok humorscenen, Stand Up, røffere tone, ofte på grensen av hva vi i dag (2025) ville synes var akseptabelt, mange serier på TV; Fredrikssons fabrikk, The Julekalender, Mot i Brøstet, Mandagsklubben, Ut i vår hage.

‍

Faglig innhold da linjen ble opprettet

Revy – skrive tekster, fremføre egne og andre elevers tekster, arbeide på og bak scenen, forestilling på skolen og turné på andre folkehøgskoler

Muntlig fortellerkunst – formidle muntlig fortellertradisjon fra hele verden, lære tekst som ikke er elevens egen, forestilling i den Den kulturelle skolesekken på lokale barneskoler

Improvisasjon og teatersport – Den kulturelleskolesekken på lokale ungdomsskoler

Årgangsrevy – formidle humor fra tidligere tider, bli kjent med norsk humorhistorie, forestilling på skolen og Den kulturelle sparstokken på lokale seniorsentre

Stand Up – skrive tekst og lære hvordan en tekst fungerer og formidles, forestilling på skolen, i Hønefoss og turné på andre folkehøgskoler

Underholdningsoppdrag for lokale bedrifter og organisasjoner – skrive tekster for andre, og skape humor utenfor elevenes egen sfære, opptre for ukjente miljøer

‍Farse – lære tekstformidling og få skuespillererfaring, bli kjent med en humor som er ukjent for mange, forestilling på skolen

Regi/tekstskriving på russerevyer i og rundt Oslo

Radioteater – lære teknikker der bare stemmen skaper humoren uten kroppsspråk og scenografi

Tekstskriving generelt – jobbe med konsentrasjon og arbeidsmoral, lære å ta og å få kritikk