Folkehøgskolens bakgrunn & idé
Folkehøgskolen har fått sin særegne utvikling i hvert av de nordiske land. Vi må til Danmark for å finne opprinnelsen. Den danske dikteren, historiefilosofen og presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872) la grunnlaget for folkehøgskole-bevegelsen. Han gjorde opprør mot datidens latinskole og lanserte ideen og impulsen til den første danske folkehøgskolen i 1844.

Den radikale skolen
Nordmannen Christoffer Bruun (1839-1920) førte Grundtvigs skole- og opplysningstanker til Norge. I 1864 ble den første norske folkehøgskolen grunnlagt (Sagatun på Hamar), og i årene som fulgte ble det stadig startet nye folkehøgskoler. Disse skolene var "frie" og private uten noen form for offentlig støtte. Folkehøgskolene var på mange måter radikale skoler og mange mente de var farlige for ungdommen.
Amtskolene
I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler (i 1920 omdøpt til fylkesskoler), og alt året etter ble 33 amtsskoler satt i gang med offentlig støtte, blant annet det som i dag er Ringerike folkehøgskole. Disse skulle innledningsvis bli en motvekt til de frilynte folkehøgskolene, blant annet var de mer kunnskapspreget. Men da lærere fra nedlagte folkehøgskoler ofte kom til å gå over i amtsskolene, ble amtsskolene mer og mer preget av folkehøgskolens mål og metoder. Dette jevnet ut motsetningene mellom de to skoleslagene da folkehøgskolene økte i antall igjen etter 1900. De første reglene om stats- og fylkestilskudd ble vedtatt 1912.

Gjennom 160 år
Norsk folkehøgskole har gjennom 160 år utviklet seg til å bli en vital del av det norske skolelandskapet.
Den første loven
Også som en motvekt til folkehøgskolene ble den første kristelige ungdomsskole startet i 1893. Det var lenge liten kontakt mellom folkehøgskolene og de kristelige ungdomsskolene. Motsetningsforhold kom til en viss grad til å prege forholdet mellom de to skoleslagene like til samarbeidet om felles lov for folkehøgskolene ble tatt opp før og etter den annen verdenskrig.
Den første lov om folkehøgskoler kom i 1949. Loven gav alle folkehøgskoletypene (folkehøgskoler, fylkesskoler (amtsskoler), kristelige ungdomsskoler) samme navn.
Idégrunnlag
Idégrunnlaget bygger på den danske presten og folkeopplyseren Grundtvigs tanker om folkehøgskole, hans syn på mennesket som unikt og som et åndsvesen som søker ut over seg selv. Begreper som folkelighet, levende vekselvirkning og det levende ord var grunnlaget for en pedagogikk som tok oppgjør med embetsstandens elitepregede latinskole. Folkehøgskolen står historisk i en kristen og humanistisk tradisjon.
Folkehøgskolen ble viktig for «den frilynte ungdomsrørsla» som vokste fram på bygdene på 1800-tallet. Folkehøgskolen ville gjøre folket til myndige deltakere i et framvoksende demokrati. Det skulle være en skole for livet uten pensum, karakterer og eksamen. Grundtvig knyttet erkjennelse, kunnskap og visdom sammen på en ny måte og hevdet at læring er vanskelig uten lyst og kjærlighet til det man skal lære.
Andre sentrale navn i folkehøgskolens ideologiske og pedagogiske utvikling er John Dewey, Martin Buber, Paulo Freire og Jürgen Habermas.


















