Etter terrorangrepet ønsket AUF å ta Utøya tilbake. Dersom øya ikke lenger ble brukt til engasjement, ettertanke og demokratiopplæring, ville terroristen ha oppnådd noe av det han ønsket.

‍

I dag er Utøya et sted der ungdom møtes for å lære om demokrati, deltakelse og menneskeverd. Besøket gir rom for refleksjon over både historien og ansvaret vi alle har for å ta vare på demokratiet.

‍

Det første besøket i 2018 var ikke uten motforestillinger. Minnene etter terroren var fortsatt sterke.

‍

– Da de som selv opplevde angrepet ønsket at Utøya skulle bli et levende undervisningssenter, kunne vi ikke svikte. Ja, det var smertefullt å se stedene der drapene ble begått og lese meldingene ungdommene sendte under angrepet. Men det gjorde også inntrykk å se hvordan Utøya hadde blitt et sted for håp og læring, sier Eikenes.

‍

Han mener besøkene er en naturlig del av folkehøgskolens samfunnsoppdrag.

‍

– Utøya er blitt et verksted for politisk engasjement, debatt og deltakelse. Det er en læringsarena for ungdom som tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. Det er klart at våre elever skal til Utøya. I tillegg er det et verdig minnested for nye generasjoner. Det er viktig at vi aldri glemmer 22. juli 2011.

‍

På Ringerike Folkehøgskole mener vi at det å kjenne historien gjør oss bedre rustet til å verne om demokratiet, stå opp mot hat og utenforskap, og bidra til et samfunn med plass til forskjeller.

‍

Utøya er ikke bare et minnested. Det er et sted som viser hvordan sorg kan bli til kunnskap, og hvordan kunnskap kan bli til ansvar.

‍

Derfor kommer vi til å fortsette å ta nye elevkull til Utøya – år etter år.

For vi må aldri glemme.

‍